Vann er liv, — ingenting mer, og ingenting mindre. Vi drikker det og holder oss friske, vi er renne med vare dusjer som vaskes for å være friske (klær) som til og med løper rundt og spiller i vann på varme dager. H2O kan være overalt, men likevel kan vann drepe også hvis vi ikke er oppmerksomme. Dette er rollen spilt av vannnivåsensorer. Disse sensorne lar oss vite vannnivået og når du kan gå over det eller ikke.
Sensoren, og løsningen eller avkobling til et vannnivåssensor er at detsystem brukes i vårt hus, fabrikk, organisasjon og fellesskap som varsler oss i sanntid om hvor høyt/bortrengende filtrer er på rensermaskinene slik at vi kan kontrollere det stigende vannet, uansett om det er tanker, innsjøer, floder eller hav. Denne radaren fungerer ved å motta avstanden mellom dens sonarsensor og toppoverflaten av det nærmeste vannet. Den forteller oss egentlig bare hvor langt vannet går ned på den spesifikke plassen. Ved å lære dette, vil vi vite når og hvordan vi skal bruke vann etter behov.
For people who are interested in water elsewhere — nivåsensorer. Den ideelle løsningen kan kanskje være å bare bruke mindre vann på jordbærne dine hvis du er en bonde. Plantene dine kan bli forvansket eller vokse dypelis hvis du vanner dem for mye. De kan til og med drukne! På den andre siden, hvis det ikke blir gitt nok vann, kan dette tørke ut plantene og få dem til å dø; Ved å arbeide med en vannnivåsensor, vil det kunne gi noen kunnskapsmessige innblikk til bønder om når og hvor mye beskyttelse som trengs for deres planter.
Det finnes et stort antall bedrifter eller industrier over hele jordkloden som administrerer vann, og for disse har vannnivåsensorer vært av stor betydning. I slike scenarier avhenger kraftverk dem for å sikre at de har tilstrekkelig mengde vann tilgjengelig for å kjøle sine operasjoner. I andre tilfeller kan strømbrister ramme hundrevis eller til og med tusenvis i området på grunn av mangel på vannkilde for energiplanter. Det vil si ingen strøm, egentlig en tom kjøleskap og fullstendig ingen plass til å lage noe av maten! Olseselskaper kan også kontrollere vannnivåsensorer for å sikre at de ikke uansett dumper olje i havet. Ingen ønsker å gjøre den slags skade eller skade miljøet med for mye olje i havet.
Disse sensorne redder sannsynligvis liv, og kan forhindre de store tapene som kommer av brann. Dams er klart enorme strukturer bygd for å holde tilbake vann; til slutt ble store piezoelektriske sensorer brukt. Vel, hva ville skjedd hvis en dam i et område hvor mennesker jobber og bor oversvømte? Det kunne ha ført til at de endte opp på gatene uten noen av sine eiendeler. Vannnivå-sensorer kan brukes for å holde vannet på en trygg nivå, dermed unngående oversvømmelser. Denne teknologien brukes også for å oppdage og varsle om tsunamier langt i forkant, ved å sette ut tsunami-varslingsystemer for havet. Et varsel for en tidlig oppdaget tsunami kan opprette et vindu av muligheter som igjen lar mennesker komme unna, og det endelige resultatet være at ingen blir skadet.